Nødnett

PRODUKTER OG TJENESTER

  • Korleis fungerar Nødnett?

    Nødnett er namnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetatane i Noreg.

    Når uhellet er ute, ringer innbyggjarane til det aktuelle nødnummeret (110 for brann, 112 for politi og 113 for ambulanse). Nødsamtalen kjem fram til ein av etatane sine kommunikasjonssentralar. Nødnett-utstyret set kommunikasjonssentralen i stand til å kommunisere både over Nødnett og over telefonnettet. På denne måten kan sentralen varsle naudsynte ressursar, dei andre etatane og koordinere utrykking.

    Nødnett gjev nødetatane og andre beredskapsbrukara moglegheit til å kommunisere saumlaust på tvers av organisatoriske og geografiske grenser. Samstundes er det mogleg for ei gruppe å snakke saman utan at andre brukarar får tilgang til informasjonen.

    Sjå filmen om korleis Nødnett fungerar. 

    Nødnett-infrastrukturen er bygd opp av ei rekke basestasjonar med radioantenner (radionett), overføringslinjer (transmisjonsnett) og sentrale nettverkskomponentar (kjernenett). 

  • Hvorfor velge Nødnett?

    Nødnett muliggjør effektiv og sikret kommunikasjon i og mellom ulike nød- og beredskapsorganisasjoner, på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

    Med Nødnett får man et avlyttingssikret samband med god talekvalitet, kapasitet og rask oppkobling.

    Nødnett har dekning på nær 100 % der folk bor og nær 80 % av Norge. Radioterminalene har sikkerhetsalarm og innebygget GPS for økt personellsikkerhet. 

    Les mer om Nødnett her. 

  • Hvorfor er det utfall i Nødnett?

    Nødnett er bygget for å være et svært robust radionett. Det er likevel ikke mulig å ha en oppetid på 100 %. Det skjer utfall i Nødnett i likhet med andre telenett.

    De hyppigste årsakene til utfall er brudd på transmisjon, enten på egne eller leide linjer, samt strømbrudd.  

    Noen av styrkene til Nødnett er god nødstrøm; det er bygget med 2 døgn nødstrøm på 15 prosent av basestasjonene, 20 timer på 8 % og 8 timer på de resterende. I tillegg er basestasjonene i Nødnett koblet sammen i ringer med to transmisjonslinjer inn til alle basestasjoner (såkalt redundans). Blir det brudd på en av linjene, for eksempel ved graveuhell, er den andre linjen fremdeles operativ. Det må to samtidige brudd/feil til for at en eller flere basestasjoner mister kontakten med resten av nettet.

    En sårbarhet er derimot at Nødnett ikke har et eget transmisjonsnett, men benytter seg av den kommersielle infrastrukturen, hvor linjebrudd er en del av hverdagen. nødstrømberedskapen i disse leide linjene er svært varierende, slik at både kortere og lengre strømbrudd kan føre til utfall. 

    Les mer om sikkerhetsmekanismene som skal hindre utfall i Nødnett her

  • Kva gjer ein som brukar ved utfall i Nødnett?

    Som brukar er det viktig å gjere seg kjent med kva slags funksjonalitet som er i Nødnett.

    DSB anbefaler å øve regelmessig på all funksjonalitet i Nødnett og særleg på funksjonar ein kan ta i bruk ved bortfall av dekning:

    - Direktemodus (DMO) mellom radioterminaler som ikkje er i kontakt med Nødnett og som er geografisk nær kvarandre.

    - Repeater (DMO-Repeater) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i direktemodus over lengre geografiske avstandar. 

    - Gateway-modus (GW) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i DMO og radioterminaler og kontrollrom som er i kontakt med Nødnett 

    Brukarane må være kjend med reserveløysingar ein kan ta i bruk ved utfall i Nødnett.

    Les meir om bruk av direktemodus og gateway her.  

  • Kven har ansvaret for å få Nødnett opp att etter eit utfall?

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det overordna ansvaret for Nødnett.

    Dagleg driftsoppfølging er satt ut til driftsoperatør Motorola. Dei har i samarbeid med underleverandørar av straum og transmisjon til Nødnett eit ansvar når Nødnett fell ut.

    Nødnett blir overvaka av ein døgnbemanna driftssentral, og det er landsdekkande beredskap med avtalar om feilretting med kort utrykningstid for bakkemannskap.

    Her kan du lese meir om drifta av Nødnett.  

  • Kven driftar Nødnett?

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eig Nødnett og har det overordna ansvaret for drifta. DSB har ein driftsavtale med Motorola Solutions som gjeld fram til 2026.

    Utstyret som knytte brukara opp mot Nødnett driftas av nødetatenes egne driftsorganisasjoner, hhv. Helsetjenestens driftsorganisasjon for helsetenesta, Politiets IKT-tjenester for politiet og Brukertjenestesenteret/Branns driftsorganisasjon for brannvesenet.

    Her kan du lese meir om dei mange aktørane som er involvert i drifta av Nødnett.

  • Hvilken rolle har Motorola i Nødnett?

    Motorola Solutions er hovedleverandøren av Nødnett til staten og har ansvaret for de daglige drifts- og operatøroppgavene i nettet.

    Sammen med lokal teknisk ekspertise og internasjonale TETRA-eksperter i Motorolasystemet, er de ansvarlig for at Nødnett er tilgjengelig i henhold til brukernes krav og behov. Det innebærer drift og vedlikehold av basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett, samt døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil, konfigurering og optimalisering av nettet.

    Les mer om Motorola og deres rolle her.

  • Hva er BTS/BDO?

    BTS/BDO står for Brukertjenestesenter (BTS)/Branns Driftsorganisasjon (BDO), og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

    BTS/BDO drifter Nødnett-utstyr på 110-sentraler, samt programmerer radioterminaler til brannvesenet og andre brukere i Nødnett og er utstyrt med egen IT-arkitektur for enhver tid å kunne kvalitetssikre, drifte, administrere, overvåke, feilrette, oppgradere, utvikle og teste brannvesenets utstyr knyttet til Nødnett.

    BTS/BDO utfører teknisk feilhåndtering av kritiske feil 24 timer i døgnet. Installasjonen inkluderer egen serverpark med tilhørende IT-arkitektur for å kunne håndtere brukerstøtte, teknisk overvåkning og teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet.

    BTS/BDO er organisert under enheten Kunder og beredskap i avdeling for Nød- og beredskapskommunikasjon, og har avdelingskontor i Moss. 

    BTS/BDO har ansvar for:

    - Brukerstøtte og teknisk drift til radioterminaler
    - Drift av Nødnett-utstyr på 110-sentraler og andre kontrollrom
    - «Single point of contact» med leverandørens feilhåndteringssenter
    - Teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet på kritiske feil
    - Utvikling, bistand og test av ny funksjonalitet
    - Håndtering av situasjoner med manglende dekning
    - Kursing
    - Prosjektstøtte

    Les mer om BTS/BDO her. 

  • Hva er ISI?

    Nor-Swe ISI (Inter System Interface) er navnet på utviklingssamarbeidet mellom Norge og Sverige som forener Nødnett og Rakel (svenskenes nødnett).

    Sammenkoblingen av de to landenes nødnett gjør at brukere fra politi, brannvesen, helsetjenesten og andre aktører i begge land får mulighet å ta med seg radioterminalen ved innsats i nabolandet og kommunisere sømløst i felles talegrupper. 

    Norge og Sverige er de første landene i verden som kobler sammen sine TETRA-nett. Mange land i Europa har nødnett basert på TETRA-teknologi, men ingen av landene har frem til nå utviklet muligheten som ligger i teknologien til å kommunisere på tvers av landegrensene.

    Flere spørsmål og svar om ISI finner du her. 

  • Kan vanlige mobiltelefoner brukes i Nødnett?

    Nei. Nødnett og radioterminalene til bruk i Nødnett har en annen radioteknologi enn mobiltelefoner.

    Samtidig må alle radioterminaler som brukes for å kommunisere i Nødnett være forhåndsgodkjente og programmert for bruk i Nødnett.

    Nødnett-terminaler kan etter avtale kommunisere ut på det offentlige telenettet via en telefonigateway. Dette gjør at terminalen kan ringe eller motta samtaler direkte fra telenettet. Du kan med andre ord ha en samtale mellom en Nødnett-terminal og en vanlig mobiltelefon. Dette gjelder kun en-til-en samtaler, ikke gruppesamtaler i Nødnett.

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tester nå ut applikasjonen WAVE som gir personell uten tilgang til en Nødnett-terminal mulighet til å kommunisere med utvalgte talegrupper i Nødnett med vanlig mobiltelefon eller nettbrett. Tjenesten kan benyttes uavhengig av hvor du er i verden, så lenge du har nettilgang.  Du må imidlertid være forhåndsklarert for de aktuelle talegruppene du skal kommunisere i.

  • Hvilke muligheter gir Nødnett for overføring av data?

    Nødnett gir mulighet for å overføre tekstmeldinger med tjenesten som i TETRA kalles SDS (Short Data Service). Denne tjenesten minner mye om SMS i mobilnettene, men overføringen skjer typisk mye raskere i TETRA.

    Nødnett har også pakkedata-tjenester tilsvarende GPRS. Overalt i Nødnett har man tilgang til såkalt MSPD (Multislot Packet Data), som gir hastigheter på inntil 12-13 kbit/s.

    Databærertjenestene i Nødnett har samme høye grad av sikkerhet og robusthet/tilgjengelighet som for de øvrige tjenestene i Nødnett. Nødnett gjør det dermed mulig å overføre data på en trygg og sikker måte, upåvirket av de feil eller kø-problemer som tidvis oppstår i kommersielle mobilnett.

  • Hva er SCADA?

    SCADA står for Supervisory Control And Data Acquisition, og er et begrep som ofte brukes om datasystemer som overvåker og styrer eller kontrollerer en industriell prosess.

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilbyr datatjenestene i Nødnett som kommunikasjonskanal for SCADA-løsninger. Dette kan eksempelvis være overvåkning og kontroll av infrastruktur som distribusjonsnett for strøm, trafikksignalsystemer, gasslinjer og vannverk. 

  • Hva er WAVE?

    WAVE er en applikasjon som gjør det mulig å delta i talegrupper i Nødnett med vanlige nettbrett og smarttelefoner.

    Det betyr at personell uten tilgang til Nødnett-terminaler kan kommunisere med utvalgte personer og talegrupper i Nødnett ved å bruke en spesiell applikasjon på mobiltelefonen eller nettbrettet. Tjenesten kan benyttes uavhengig av hvor du er i verden, så lenge du har nettilgang.  Du må imidlertid være forhåndsklarert for å være med i de aktuelle talegruppene du skal kommunisere i.

    WAVE er foreløpig i en testfase internt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.  

  • Korleis er Nødnett kryptert?

    Tryggleik er spesielt viktig i Nødnett. Kommunikasjonen er sikra på fleire måtar, blant anna gjennom kryptering.

    Tidlegare var det mogleg å avlytte naudetatane sine samband, medan Nødnett er bygd for å sikre kommunikasjonen.

    All trafikk i nettet er kryptert mellom radioterminal og basestasjon, det vil sei i luftgrensesnittet. Det er også mogleg med ende-til-ende-kryptering. Då blir trafikken kryptert gjennom heile nettet, også i kjernenettet.

    I praksis gjer dette at ingen skal kunne tjuvlytte på kva brukerane seier i Nødnett. Det er berre godkjente brukarar som kan være en del av samtalen. 

  • Har Nødnett god nok kapasitet?

    Nødnett er dimensjonert til å gje god kapasitet både i dagleg operativ teneste og ved større ulukker og hendingar.

    Belastninga på kapasiteten blir kontinuerleg registrert. Dersom hendingar er planlagde eller varer lenge kan ein forsterke kapasiteten til dømes ved å setje inn ein mobil basestasjon. 

    Sjølv i eit område med stor kapasitet, vil ein i kritiske situasjonar med ekstraordinær trafikk erfare at Nødnett må brukast riktig og at prioriteringar må gjerast.

    Les meir om kapasiteten i Nødnett

  • Kva med Nødnett i tunnelar?

    Nødnett gir auka beredskap i Noreg, også i vegtunnelar. Det er betydeleg fleire vegtunnelar i Noreg som får tilgang til nødkommunikasjon etter innføringa av Nødnett, enn det som var tilfellet før.

    Det skal bygges Nødnett-dekning i vegtunnelar som allereie har samband frå ein eller fleire av nødetatene fra tidligere. I tillegg skal det etableres dekning i tunnaler som er lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk over 5000. 
     
    Les meir om dekning i tunnelar. 

  • Korleis er radiodekninga i Nødnett?

    Nødnett har:

    • Dekning på omlag 86 % av flatearealet i Fastlands-Noreg, noko som tilsvarar nær 100 % av befolkninga.
    • Dekning for handhaldne radioar langs riks- og fylkesvegar. 
    • Styrka dekning i 5 kilometer radius rundt alle brannstasjoner.
    • 100 % dekning for helikopter som flyg i høgde på om lag 5000 fot.
    • Dekning i over 320 tunnelar.
    • Det er i tillegg 7 mobile basestasjonar til bruk i til dømes fjellheimen, kor det typisk ikkje vil vere fast dekning.

    Det å sikre dekning er ein omfattande og tidkrevjande prosess. Det krev ikkje berre god planlegging, men også justeringar etter både målingar og erfaring med bruk av nettet. 

    Les meir om dekning i Nødnett. 

  • Korleis er innandørsdekninga i Nødnett?

    I tillegg til god utandørsdekning, som ligg til grunn for utbygginga av Nødnett, er signalstyrka i byar og tettstader forsterka for å auke sannsynlegheita for god innandørsdekning.

    Det er òg større feltstyrke innanfor ein radius av 5 kilometer rundt brannstasjonar.

    Garanti for innandørsdekning alle stader er ikkje mogleg, så trass i desse tiltaka vil brukarar av Nødnett kunne oppleve at ein inne i m.a. tung bygningsmasse og underjordiske anlegg ikkje vil ha dekning. Nokre stader blir det gjort spesielle tilpassingar i form av innandørsanlegg, og det er peika ut prioriterte objekt, t.d.: AMK-sentralar, akuttmottak, legevaktsentralar, politistasjonar og brannstasjonar.

    Les meir om innandørsdekning her. 

  • Kan stråling frå basestasjonar og radioar medføre fare?

    Forsking tyder på at stråling ikkje er farleg for menneske.

    Folkehelseinstituttet la fram rapporten «Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis» i august 2012. I rapporten, som er utarbeidd av ei ekspertgruppe, blir det konkludert med at det ikkje er vitskapeleg grunnlag for å seie at mobiltelefoner og anna sendeutstyr som overheld grenseverdiane gir helseskader.

     

    For å sikre ei heilskapleg og trygg forvaltning seier regjeringa at ekspertgruppa sine vurderingar skal leggast til grunn for vidare forvaltning på området.

    Les meir om stråling

  • Kven bruker Nødnett?

    Kjernebrukarane av Nødnett er dei tre nødetatane brann, politi og helse, men ei brei utnytting av Nødnett har vore eit hovudmål frå byrjinga av prosjektet.

    Ulike kriser krever ulike aktørar, og målet er at alle med eit nød- og beredskapsansvar skal være knytt til Nødnett i 2020. 

    Røde Kors, Norske Redningshunder, Tollvesenet og Vegvesenet er blant dei som brukar Nødnett. 

    Her finn du meir informasjon om kven som brukar Nødnett og korleis din organisasjon kan bli brukar

  • Kva kostar det å bruke Nødnett?

  • Kva reservestraum blir Nødnett bygd med?

    Nødnett har meir naudstraum enn dei vanlege mobilnetta, og naudstraumkapasiteten er betra samanlikna med det som opphavleg stod i kontrakten for Nødnett.

    Ingen basestasjonar i Nødnett har mindre enn 8 timar backup, medan 15 prosent av basestasjonane har 48 timar og 8 prosent har 20 timar naudstraum.

    Meir om robustheit i Nødnett. 

  • Hva kostet det å bygge Nødnett?

    I desember 2015 markerte vi at landsdekkende utbygging av Nødnett var ferdig. Hva kostet det?

    Per februar 2017 beregnes det at utbyggingen av et landsdekkende Nødnett (trinn 1 og 2) blir realisert med en sluttkostnad mellom 5 726 mill. kroner og 6 560 mill. kroner.

    Du kan lese mer om dette og de siste oppdaterte tallene her. 

1.0.170.679